Ammepress

Sara Khazani er en av psykologene i Klinikk Partum. Hun tilbyr digitale samtaler.

Les mer om Sara

av Sara Khazaeni

Etter at baby er født, så får brystene våre plutselig en ny funksjon som ikke alltid er like enkel å skjønne seg på. Det kan være uendelig fantastisk og fint – og uendelig overveldende og vanskelig – på en og samme tid. Man kan ofte tenke at amming kommer veldig naturlig, og derfor vil det ikke bli et problem. Samtidig er det en forventing om å mestre amming.

Dessverre så assosierer mange det å amme med å vær en god mor. Og det er kanskje ikke så rart? Da amming representerer et kulturelt fenomen som er høyt verdsatt og anbefalt i Norge. Et lite menneske er avhengig av oss for å overleve. Dette setter så stort press på nybakte mødre, ikke minst fordi svært mange har problemer med ammingen.

Ammingen kan forsterke eller utløse psykiske utfordringer. Det kan sette i gang mange negative følelser i forbindelse med det å bli en mor og evnen til å ta vare på et barn. 

Jeg mener ammepresset er for sterk og unyansert. Hvis problemer knyttet til amming blir så stor at det går utover mors livskvalitet og utløser en depresjon, kan det være best både for mor og barn at man slutter med ammingen. Å måtte slutte kan oppleves som en sorg. Da er det viktig at følelsene dine blir tatt på alvor. Det er mulig å være takknemlig for at babyen får melk på andre måter, men at man samtidig sørger over at ammingen ble som den ble.

Det trengs også mer hjelp, støtte og veiledning – både fra nær familie, helsepersonell og samfunnet. Det er aldri ditt ansvar å «få til» ammingen alene. Det er trengs også både økt kompetanse og mer tid til den enkelte. Vi må støtte kvinner i deres valg – uansett om amming går på skinner, i motbakke eller ikke i det hele tatt. Ingen skal ha dårlig samvittighet fordi de velger å ikke amme. 

Jeg sender noen tanker til pumpemammaene, delammerne og flaskemammaene. Vær stolte av jobben dere gjør! Du er god mamma uansett hvordan du mater barnet ditt.