Vi har alle forventninger til hvordan det vil bli å få barn. Noen er tydelige for oss, mens andre kanskje er mer ubevisste. Hva påvirker forventningene våre til denne tida og hvordan kan man jobbe med forventningsavklaring underveis i svangerskapet til blivende foreldre?
Det er grensesprengende å bli foreldre, det er en overgang i livet som er helt naturlig, men samtidig så krevende.
Et svangerskap innebærer en omstillingsprosess, både når det gjelder kropp, men også den mentale og psykiske innstillingen endres. Her foregår det både nevrobiologiske og hormonelle endringer. Det skjer for å hjelpe mor og også far til å knytte seg bedre til det lille barnet, og dermed kunne ivareta barnet nok.
Daniel N. Stern var en av de mest betydningsfulle utviklingspsykologene i vår tid og spesialiserte seg innenfor spedbarns forskning. Han hadde en unik evne til å innlemme klinisk og psykoterapeutisk tenkning med forskningsfeltet, og beskrev 4 universelle temaer som den kommende mors tanker er sentrert rundt og beskriver overgangen til å bli foreldre. Disse temaene kommer til uttrykk hos gravide på ulik måte og jeg tenker noen av de også kan være overførbare til fedre og medmødre.
Det første tema handler om det å skape liv og grunnleggende evne til overlevelse. Typiske tanker og spørsmål her kan være: «Vil kroppen min greie dette svangerskapet, klarer jeg bære fram et barn, vil jeg kunne få til å amme det og gi det næring?».
Det andre tema omhandler den psykologiske evnen til overlevelse. Opplevelsen av overlevelse er satt i større perspektiv og tar for seg nettverket. Typiske tanker som kan komme her er «vil jeg bli glad i barnet mitt, vil barnet bli glad i meg, vil jeg forstå det?». Her kommer tidligere erfaringer gjerne inn, kvinner med ulike sårbarhetsfaktorer som f.eks. opplevd omsorgssvikt, tidligere belastninger eller traumatiske opplevelser. Ambivalente følelser ovenfor barnet i magen og i barseltiden er vanligere enn man tror, eks. manglende morsfølelse kan mange kjenne på og skamme seg over.
Det tredje tema omhandler overlevelse i et større perspektiv. Her snakker man gjerne om nettverket rundt kvinnen og den lille familien og det gjøres ofte en avklaring her som et ledd i forberedelsene før en fødsel. Vanlige tanker kan være «hvem kan være til hjelp, hvem kan avlaste, eller hvem kan jeg stole på?».
Siste tema omhandler identitet og handler om rolleendringene som skjer. At man går fra det å være datter til å bli mor, fra kjæreste/partner til å bli foreldre og fra det å være største parten av dagen på jobb til å være mest hjemme. Her er det verdt å merke seg at det finnes så mange idealer og mange opplever en søken etter det perfekte. Sosiale medier har en innvirkning her hvor f.eks. det å være perfekt er et tastetrykk unna til enhver tid.
Stern viser gjennom disse fire temaene hvordan kvinnens selvopplevelse reorganiseres etter hvert som hun tilpasser seg den nye opplevelsen av å bli mor, noe som også kan være overførbare til fedre og medmødre. En bevisstgjøring og refleksjon rundt egne og partners forventninger til barseltiden tenker jeg derfor kan bidra til en bedre opplevelse av den første tiden med en baby i hus. En bevisstgjøring og forventningsavklaring vil kunne forberede en på å sette grenser, og samtidig legge til rette for et bedre samarbeid innad i den nye familien.
