Småbarnsperioden er utfordrende for alle, med lite søvn og mange behov som må ivaretas. For foreldre som selv har med seg mange vanskelige opplevelser fra egen barndom og oppvekst og som strever psykisk kan denne tiden bli ekstra vanskelig.

Anne Gunn Tingvold er en av psykologene i Klinikk Partum. Hun tilbyr kontorsamtaler i Bergen og digitale samtaler både for enkeltpersoner, par og familier.

Les mer om Anne Gunn

Å være gravid eller å få et lite barn kan vekke sterke følelser. Mange kjenner på uro, bekymring eller en følelse av å ikke strekke til. Noen blir overrasket over hvor kraftige reaksjonene kan være, eller kjenner på følelser de ikke helt forstår hvor kommer fra. Egne erfaringer fra barndommen kan påvirke hvordan vi har det som foreldre i dag. Tidlige opplevelser med omsorg, trygghet eller utrygghet kan følge oss videre i livet, ofte uten at vi er klar over det.

For eksempel kan det påvirke, hva vi forventer av barnet, hvordan vi tolker barnets gråt og behov, hvordan vi reagerer følelsesmessig i møte med barnet

Dette skjer gjerne ubevisst – og det er ikke noe man velger selv.

Når man får hjelp til å forstå og føle det man har opplevd, blir det lettere å skille mellom fortid og nåtid. Da kan man i større grad møte barnet her og nå.

Målet er ikke å være perfekt, men å være en tilstrekkelig god forelder – en som kan være til stede, nysgjerrig og omsorgsfull, også når det er krevende.

Når foreldre får bedre forståelse for seg selv, kan det gi mer ro og trygghet i foreldrerollen, styrke tilknytningen mellom forelder og barn og redusere risikoen for å videreføre vanskelige mønstre.

Psykiske lidelser og strev hos foreldre kan gjøre det vanskelig å være mamma eller pappa akkurat slik man ønsker. For noen handler det om svingninger i energi og stemningsleie. Angst kan gjøre hverdagslige situasjoner uforutsigbare. Det kan være vanskelig å dra i barnehagen, møte andre foreldre eller håndtere barnets sterke følelser når kroppen allerede står i alarmberedskap. Tvangstanker og tvangshandlinger kan bli forsterket eller vanskeligere å skjule når livet er i endring og man har ansvar for et barn. For foreldre med traumeerfaringer kan triggere dukke opp i situasjoner som andre opplever som helt vanlige. Et barns gråt, en hektisk morgen eller mangel på kontroll kan gi reaksjoner man selv ikke har valgt.

Foreldre som er åpne, søker hjelp og er villige til å reflektere over eget samspill, gir barna et sterkt vern.

Å ta imot hjelp er ikke et tegn på svakhet – det er omsorg for både seg selv og barnet.

Hva kan hjelpe i hverdagen?

Fortelle noen om hvordan du har det, anerkjenne og ivareta egne basalbehov, Praktisk hjelp og avlastning, psykosial støtte fra andre.     

Tilbud som homestart, frivillighetsentralen, digitale fellesskap og fagpersoner kan være viktige støttespillere.

Foreldre som er åpne, søker hjelp og reflekterer over eget samspill, gir barna sine et sterkt vern. Å ta imot støtte er ikke et tegn på svakhet – det er en handling av omsorg. For deg selv. Og for barnet ditt.

Selv om fortiden har vært vanskelig, trenger den ikke å bestemme fremtiden. Nye erfaringer kan skapes. Trygghet kan bygges – steg for steg.

Jeg har møtt svært mange foreldre som har hatt mye strev i livet sitt, og som likevel har våget å se på egne erfaringer og hvordan disse påvirker relasjonen til barnet. Når foreldre jobber med seg selv og samspillet med barnet, ser jeg gang på gang at det skjer gode og meningsfulle prosesser – med mer trygghet, forståelse og nærhet  i relasjonen mellom foreldre og barn.