Fødselsdepresjon er egentlig en samlebetegnelse for depresjon under eller etter graviditeten. Mange av de som opplever fødselsdepresjon etter fødselen hadde det også krevende i svangerskapet.
Som gravid og nybakt mor kan man kjenne seg ekstra følelsesmessig sensitiv. Det er en spesiell og intens periode naturen hvor vi i tillegg til alle de fysiske forandringene også går gjennom psykologiske forandringer.
Jeg ser på den ekstra følsomheten som en del av naturens måte å sikre at du blir supersensitiv overfor barnet ditt, legger merke til de små signalene, reagerer kjapt og intenst når barnet ditt formidler ubehag gjennom gråt og du fylles av sterk motivasjon til å gjøre alt du kan 24/ for å passe på dette lille nye mennesket.
Det er altså helt vanlig at vi opplever følelsene våre som mer intense enn ellers i spedbarnstida. Vi kan også merke at følelsene lettere svinger og at vi veksler ofte mellom å både være glad, redd og bekymret.
Noen av oss kan imidlertid bli preget på en slik måte at vi tenker at det best beskrives som en depresjon. Vi kan da oppleve at vi over litt tid ikke klarer å glede oss over ting eller kjenner oss mye irritabel, gråter mye eller føler oss flat i følelsene, sover dårlig, føler oss urolig store deler av tida og tenker mange vonde tanker om oss selv, barnet vårt eller livssituasjonen vi er i.
Depresjon i forbindelse med svangerskap og fødsel skiller seg egentlig ikke så veldig fra depresjon man kan oppleve ellers i livet. Hormonelle prosesser i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid kan påvirke, men de spiller trolig ikke en helt avgjørende rolle. Men det å utvikle en depresjon i spedbarnstida er spesielt fordi det skjer i en periode hvor vi samtidig skal gi så mye av oss selv til et lite barn og kan ha lite rom for å dekke egne behov.
I tillegg kan vi i spedbarnstida oppleve en del utfordringer som gjør oss mer sårbare for å bli deprimert. Et krevende svangerskap, en negativ fødselsopplevelse, utslitthet som følge av lite søvn eller det å ha en urolig baby som gjør at vi alltid må være «på vakt», vonde erfaringer fra tidligere i livet som blir sterkere, utfordringer knyttet til amming, vansker i parforholdet, fysisk sykdom eller smerter/plager etter fødsel, økonomiske bekymringer, praktisk stress i livet som for eksempel flytting og lite støtte i familie/nettverk er eksempler på ting som kan bidra til at vi blir overveldet og mentalt utslitt og som kan føre til at vi blir deprimerte i spedbarnstida.
Jeg er opptatt av at vi må da oss selv på alvor når vi har det tøft som spedbarnsmamma. Ja, det er en krevende tid og det er helt naturlig at vi ikke alltid har det helt topp når livet forandrer seg skikkelig og vi får et lite menneske å ta vare på. Samtidig så møter jeg alt for mange kvinner som har bitt tennene sammen og tenkt at de måtte klare seg selv. Det er viktig å ikke gå alene med det som er vanskelig, og man bør søke hjelp hos helsestasjon, fastlege eller andre profesjonelle hvis plagene ikke går over etter noen uker.
Jeg er også opptatt av å formidle at vi kan forstå fødselsdepresjon hvis vi utforsker det hele litt. Det er sjelden slik at den fødselsdepresjon bare plutselig og uforståelig dukker opp. Og at det å forstå hva som spiller inn for deg er viktig fordi det gir en pekepinn på hva du trenger for å få det bedre. Det kan for eksempel være mer søvn, mer hvile, mer egentid, bedre oppfølging av smerter og plager etter fødsel, mer emosjonell støtte og forståelse fra partner, å få lov til å bli skjermet fra praktiske utfordringer i livet og være i babybobla, begrense kontakt med personer du har nær men som er krevende å forholde seg til, bedre ammeveiledning eller kanskje bearbeiding av fødselsopplevelsen. Å utforske hvordan du har det og hva som påvirker deg for tida er en viktig del av prosessen mot å få det bedre.
